Gaven til Vestlandske Kunstindustrimuseum fra Christian Gerhard Ameln Sundt

Årbok 1969 for Gamle Bergen

For ganske nøyaktig et år siden kom jeg tilfeldigvis over en artikkel i en årbok for Gamle Bergen på Nasjonalbiblioteket sin hjemmeside www.nb.no. Artikkelen het «Om potpourri – en duft av roser og lavendel». Ikke det at jeg vanligvis er så opptatt av verken kunst eller potpourri, men i denne artikkelen fikk jeg øye på noen navn som vekket min oppmerksomhet. Det skulle vise seg at potpourri-krukkene som var avbildet og omskrevet kunne knyttes til Store Kalfaret via flere sentrale personer, blant annet Christian Gerhard Ameln Sundt.

Artikkelen omhandlet som tittelen tilsier, blant annet bruk av porselen og glass til oppbevaring av duftende blomster, iblandet salt og oljer. Her kunne jeg også lese om produksjonsperioder og produsenter. Det stod også at disse befant seg hos Vestlandske Kunstindustrimuseum i Bergen. Da var veien kort til at jeg bestilte en privat visning av krukkene ved nevnte museum, som i dag blir omtalt som Permanenten og er en del av KODE museer.

Bryllupsgaven og familierelasjonene

Den 17. februar 1800 ble Johan Nicolaysen og Christine Erichsen viet i Nykirken. Christine sin far, den rike kjøpmannen Thomas Erichsen, var allerede død i 1795. Han hadde kjøpt Hop gård på Askøy i 1792, og på tomten fikk han i 1793 bygget den praktfulle hovedbygningen «Thomas Erichsens Minde». Den ble fredet i 1923.

Det var Christine sin mor, Lucie Marie f. Lorentzen, som ga brudeparet de flotte krukkene i bryllupspresang. Krukkene var spesialbestilt fra Fürstenberg Porselensfabrikk i Braunschweig i Tyskland. På hver av krukkene var det malt initialene til brudeparet, det vil si initialene til Christine på den ene og initialene til Johan på den andre. I tillegg var det skrevet et dikt til hver av dem. Det er ikke hvem som helst som har æren for diktene. Det er selveste presten, biskopen og dikteren Johan Nordahl Brun. Christine sin bror Hans var gift med Johan Nordahl Brun sin datter Catharina, noe som forklarer J. N. Brun sin familierelasjon til brudeparet.

Johan Nicolaysen sine foreldre var Lyder Wentzel Nicolaysen d.e. og Magdalena Christine Flottmann, oppført som eiere av Store Kalfaret i perioden 1796-1805 (Lyder døde 02.12.1802). Johan var selv medeier av Store Kalfaret sammen med sin bror Nicolay, i perioden 1805-1828. Kjøpmann Lyder W. N. var etterkommer av Pernille Dass (søster til Petter Dass, og Benjamin Dass, som er en av mine forfedre).

Lyder er blant annet kjent for å ha videreført arbeidet etter Hans Tank med å beplante Kalfarveien med lindetrær hele veien fra Stadsporten og ned til Fløen. Han var bror til kjøpmann og Stadthauptmann Lauritz Holte Nicolaysen, som blant annet sørget for at Stadsporten ble satt i stand og innredet til arkiv for Bergen by og stift i 1792. Det er skrevet mer om de nevnte familierelasjonene i en annen artikkel på denne bloggen.

Senere eiere

Jeg har ingen informasjon om når potpourri-krukkene gikk videre til ny eier, men det er naturlig å anta at dette skjedde etter at ektefellene var døde. Johan og Christine døde i henholdsvis 1842 og i 1850. Deretter har krukkene vært innom minst 3 eiere før de til slutt havnet hos Vestlandske Kunstindustrimuseum i 1889. Følgende tidligere eiere er registrert hos museet.

  1. Pettersen i Bergen. Museet har ingen informasjon om hvem denne Pettersen kan være. Hvis noen av dere har noen anelse om hvem dette kan være, så send gjerne en kommentar om dette på denne hjemmesiden.
  2. Peter Simonsen i Kristiania (1831-95), kjøpmann og antikvitetssamler.
  3. Christian Gerhard Ameln Sundt (1816-1901). Styrtrik kjøpmann og mesèn (velgjører). Registrert som eier av gården Kalfaret (innbefatter bl.a. dagens Kalfarveien 39, 41, 43, 45 og deler av 47, samt deler av Seiersbjerget) i perioden 1868-1905. Også registrert som eier av Kalfarveien 49, og de resterende delene av 47, i perioden 1870-1905.

I 1889 fulgte potpourri-krukkene med på lasset da Christian Sundt kjøpte opp deler av antikvitetssamlingen til Peter Simonsen. Utvalget som ble med over fjellet til Bergen bestod av utsøkte møbler fra perioden 1600-1800-tallet, fajanser og porselen fra de beste produsenter, sølv- og gullgjenstander, pokaler og glass, nasjonale broderier, eldre messingarbeider som klokker og speil, for å nevne noe. Hele denne betydelige samlingen forærte Christian Sundt til museet som gave i 1889. Denne gaven var svært viktig og helt avgjørende for museets videre utvikling, og vi kan den dag i dag glede oss over å beskue disse gavene enten i museets utstillinger eller som private visninger.

Kilder med lenker
Permanenten 100 år – «Den gode smag» og dagens design, utstillingskatalog for 1997. Permanenten 100 år

Gamle Bergen – Årbok 1969. Om potpourri

Bildet viser potpourri-krukkene med initialer, som Johan Nicolaysen og Christine Erichsen fikk i bryllupsgave fra Christine sin mor 17.02.1800.
Potpourri-krukkene med initialer, som Johan Nicolaysen og Christine Erichsen fikk i bryllupsgave fra Christine sin mor 17.02.1800.
Bildet viser potpourri-krukkene med hvert sitt dikt skrevet av Johan Nordahl Brun, og som Johan Nicolaysen og Christine Erichsen fikk i bryllupsgave fra Christine sin mor 17.02.1800.
På den andre siden av potpourri-krukkene kan vi lese diktene som er skrevet av Johan Nordahl Brun.
Bildet viser diktet som Johan Nordahl Brun skrev til Johan.
Her er diktet som Johan Nordahl Brun skrev til Johan.
Bilder viser diktet som Johan Nordahl Brun skrev til Christine, og hvor hennes far Thomas Erichsen er nevnt,
Her er diktet som Johan Nordahl Brun skrev til Christine, og hvor hennes far, Thomas Erichsen er nevnt.
Bildet viser en vakker blomsterbukett på potpourrikrukken.
En vakker, blå blomsterbukett.
Bildet viser lokket til potpourrikrukkene.
Lokket er prydet med en ananas-lignende topp, og forgylte detaljer.
Bildet viser hanken på potpourrikrukkene.
En nydelig forgylt hank.
Bildet viser statuen av Christian Gerhard Ameln Sundt i Permanenten.
En statue av Christian Gerhard Ameln Sundt står plassert sentralt i trappeoppgangen inne på Permanenten.

Legg igjen en kommentar