Store Kalfaret
Store Kalfaret ble skilt ut fra Lungegården, og eiendommen strakte seg antakeligvis fra bunnen av Kalfarbakken opp til toppen av Starefossen og ned til Nubbebakkens bunn. Eiendommen bestod opprinnelig av gårdene Store Kalfaret, Starefossen og Nedre Nubben gård.
Denne siden er under utvikling. Det er mye historikk tilgjengelig. En del av historien er av uklar eller tvetydig art og enkelte historikere faller for fristelsen å konkludere der det ikke er grunnlag for det. Vi ønsker å synliggjøre der det er tvil, og hvor det finnes flere muligheter. Arbeidet er tidkrevende, men det jobbes med materialet jevnt og trutt, og vil forhåpentligvis gi gode resultater etter hvert.
Første delen av dette kartleggingsarbeidet starter med å lage en oversikt over tidligere eiere av Store Kalfaret, og etter hvert også eiere av de utskilte parseller. Andre eiendommer i nabolaget vil også bli omtalt etter hvert. Det er parallelt med dette arbeidet laget en oversikt over gravminner og informasjon om gravsteder tilknyttet de tidligere eierne. Kartleggingen tar først utgangspunkt i eiendommene som i dag blir omtalt som Kalfarveien 43 og 45. Disse to eiendommene tilhørte opprinnelig Løbe nr 364b. Eiendommen som utgjorde løbe nr 364b ble skilt ut fra løbe nr 364a (tidligere omtalt som Kalfarveien nr 60) i februar 1847 (ref panteregister A.d.D.23, 1894-1936 s. 87). Det er lagt vekt på å benytte de opprinnelige kildene som panteregistre, grunnbøker, kirkebøker, matrikler, målebrev, folketellinger o.l.
Det meste av teksten på denne siden er forsøk på avskrift av juridiske dokumenter. Det er ikke all tekst i disse eldre dokumentene som er like lett å tyde. Derfor vil dere se både «?» og «…» der hvor vi ikke har klart å tyde teksten ennå. Dokumentene blir lettere å lese jo mer trening vi får :-).
Dagens eiere av Kalfarveien 43 er Bergen kommune, og Helge Søbstad er eier av Kalfarveien 45. Helge er gift med Sølvi I. Bergstrøm. Det viser seg at vi begge har familietilknytning til noen av de tidligere eierne av Store Kalfaret og Lille Kalfaret, det vil si henholdsvis familien Nicolaysen og Hans Falck Greger. Derfor er dette et ekstra spennende materiale for oss å arbeide med.
God lesning (nedenfor bildene).
Eierskap over tid - Store Kalfaret
Kalfarveien no 43, 43a og 45 Løbe nr. 364b
Denne oversikten starter med dagens eier, og så jobber vi oss bakover i tid så langt som vi klarer å finne troverdig informasjon. Alle parcellene som som etter hvert blir skilt ut fra Kalfarveien 43 og 43a blir omtalt videre under fanen som er merket med «Utskilte parceller på Seiersbjerget og Kalfaret» under fanen «Store Kalfaret». Målebrev som er lagt ut på denne siden er hentet fra Bergen byarkiv, og hensikten er blant annet å se hvordan planene for eiendommene var, og etter hvert hvordan det ble. Beskrivelsene som fulgte med hvert målebrev vil etter hvert bli transkribert så godt det lar seg gjøre. Beskrivelsene slik de foreligger i målebrevene er skrevet med håndskrift, men kan være vanskelig å tolke for dem som ikke er vant til å lese slik håndskrift, setningsoppbygging og skrivemåte.
Det første målebrevet for Kalfarveien 43 er fra 1880, og er påtegnet i ettertid de ulike parcellene som eiendommen ble delt inn i. I henhold til kartforretningen av 27/11-1911 ble Kalfarveien 43 utskilt fra hovedeiendommen. Hovedeiendommen fikk deretter benevnelsen 43a. Hovedeiendommen 43a innehold Kalfarveien 45, samt de øvrige parceller i Seiersbjerget og i Kalfarveien som på dette tidspunktet ennå ikke var utskilt.
Benevnelsen Kalfarveien 43a utgikk av matrikkelen 10/12-1925 etter at den siste delen av hovedeiendommen gjenstod, hvor Kalfarveien 45 fikk sin benevnelse i henhold til kartforretning av 8/8-1912, thinglyst 9/1-1923, og hvor den resterende delen ble regulert til offentlig passasje/veigrunn.
Øvrige kilder som er benyttet er blant annet egne dokumenter, herunder panteobligasjoner, skjøter, panteregistre og grunnbok. Digitalarkivet og Bergen byarkiv er hyppig benyttet når det gjelder informasjon om de forskjellige parcellene og øvrige eiendommer i nabolaget. Vi har også gjennomgått en del dokumenter på Statsarkivet i Bergen. Om noen ønsker å bidra med informasjon og bilder til denne nettsiden, så er det bare å ta kontakt med oss. Hvis noen ser noe som er direkte feil på denne nettsiden, så gi oss gjerne en tilbakemelding på dette.
Helge Søbstad 2012 - pt.
Helge Søbstad overtok Kalfarveien 45, 16.04.2012, etter sine foreldre Ellen Karin f. Skarsvåg og Hans Martin Søbstad.
Etter overtakelsen har fokus vært på tidkrevende men kvalitativ rehabilitering av eiendommen. Det første som er gjennomført er rehabilitering av taket. Det ble sist foretatt på 1980-tallet, men gjenbruk av den gamle taksteinen har over årene medført små lekkasjer som medførte at undertaket (huntonitt) til slutt var utslitt/råtebefengt. Alt av den gamle glasserte taksteinen fra 1860-tallet ble forsiktig fjernet og lagret, for senere overlevering til Bymuseet / Gamle Bergen.
Taket fikk så nytt møne, samt at det ble foretatt mindre reparasjoner i det originale sutaket. Deretter ble det lagt et lag med en ekstra solid og varig underpapp, nye lektere ble lagt opp og det ble brukt tid på å justere lektene slik at avstanden matchet et likt antall stein uten at skjevhetene viste (det er forskjell på lengde og vinkel på nord- og sørsiden), samt at en del av sigene i taket ble rettet opp (men ikke alt – for da forsvinner jo autentiteten). Det ble bruk samme type stein som opprinnelig; sort glassert hollandsk stein (KDN). Naturligvis ble det ikke brukt ende-stein, men vann-bord som originalt.
Skorsteinene ble også overhalt, men disse viste seg å være i forbløffende god stand, selv om de har stått en mannsalder. Arbeidet ble utført av eier selv, på eget stillas, og det medgikk to sommerferier til takarbeid, for å gjøre ting ordentlig.
Det arbeides nå med å rehabilitere andre deler av eksteriøret. Det er 11 gjenværende av de opprinnelige vinduene fra ombyggingen av huset på 1860-tallet. Disse vinduene er i hovedsak i god stand, alder tatt i betraktning, men har behov for grundig rehabilitering. Et snekkeri på Minde var invitert til å gjøre jobben, men dukket aldri opp med en pris og plan, tross purring og dertil gitte løfter. Det kan lett bli slik at man glemmer å gi beskjed om at man har det for travelt, når man har det så travelt at man glemmer å gi beskjed. Det var nok slik her. Men vi håper å finne noen andre.
En gammel smijernsport som har vært installert på eiendommen ble funnet lagret i vognhuset og var relativt sliten. Denne porten er nå restaurert av Solneset gård, og framstår nå som den flotte porten den en gang var. Patina er bevart. Alt som mangler er håndtilvirket basert på å kopiere deler som allerede var på porten. En kostbar, men flott jobb og all ære til de dyktige medarbeiderne på Solneset gård. Porten skal erstatte en rotten tre-port fra 1980-tallet, inn til hagen. Nye søyler skal tilvirkes.
Det er også planer om å gjenoppbygge den gamle muren rundt eiendommen. Denne framkommer på et maleri fra 1809 «Prospect af Handels:staden Bergen Samt Lung:gaard:Nygaard og Kalfaret» af Dorthea Matthisen. Bunnen av denne muren fronter Kalfarveien den dag i dag. Men det ville vært stas å kunne gjenskape den i sin fulle prakt.
Tiden vil vise hva som er mulig å få til.
Ellen Karin og Hans Martin Søbstad 1977 - 2012
Ellen Karin og Hans Martin Søbstad kjøpte Kalfarveien 45 i 1977. Hans sin tante Ester Andersen og hennes mann, Sjøkaptein Hans Gabriel Holst Andersen hadde på dette tidspunkt bolig i husets første etasje, et sted de hadde bodd siden ca 1935. Ester var en Grønner og var også tante til Bjørn Grønner (Grønners Fargehandel), hvilket var en av pådriverne for at Ellen og Hans skulle kjøpe Kalfarveien 45. På denne måten skulle man sikre at gamle Ester og Hans fikk beholde sin leilighet så lenge de levde. Og slik gikk det.
Da huset ble overtatt var det ennå gassfyring som hovedoppvarming. Huset var preget av manglende vedlikehold og hagen var et vilniss. Den gang unge Helge Søbstad var stolt av at han klarte å klatre omtrent gjennom hele hagen, uten å berøre bakken, ved å forsere de mange overgrodde vekstene, dominert av enorme rhododendron.
Etter at Ester og Hans var borte så ble huset søkt ombygget. Den ene av to arker mot gaten ble tilbakeført etter å ha vært gjenbygget og innredet til to utedasser, trolig sent på 1800-tallet. Vognresessen ble ombygget til hhv arbeidsrom og soverom og de store dørene for adkomst av hestevogn ble fjernet og erstattet med vinduer av relatert stil, men dessverre med 1980-tallets manglende byggkvalitet. Vinterhagen ble bygget om fra spiss-tak til flatt tak med terrasse, slik det opprinnelig var da Wingaard i sin tid nøt godværsdagene på eller i den samme støpejernsvinterhagen da den tilhørte Kalfarveien 43, før bygningen brente ned.
Innvendig har Hans Søbstad brukt mye av sin kunstneriske sans til å prege interiøret. Det er blant annet et tenkerom hvor veggene er malt med utsikten slik man tenker seg den var på midten av 1700-tallet, der man sitter. Videre er utbygget som vender mot Kalfarveien 43, som tidligere inneholdt garderobe, kott, et bad og et arbeidsrom, det er nå åpnet opp og domineres av en murt peis med dragesymboler og lignende detaljer. Vegger er i eik med innfelte kunstgobelenger. Dette for å beskrive noe av interiøret.
Taket var på 80-tallet lekkasjebefengt og ble den gang rehabilitert ved gjenbruk av den opprinnelige gamle glasserte taksteinen.
AS Kalfarvei nr 45 v/Thor Thyholdt og Ingeborg Svendsen 1931 - 1977
Skjøte datert Bergen, den 15. september 1931. «Undertegnede executor testamenti i Lorents Thyholdt`s dødsbo, overrettssakfører F. Skancke Andersen overdrager herved boets eiendom Kalfarveien no. 45 i Bergen, til Aksjeselskapet «Kalfarvei 45», for en kjøpesum av kr. 35.300 – fem og tredve tusen trehundrede kroner – der er avgjort.
Tinglyst innen tinglysningsting for Bergen den 15/9-1931, behørig ekstrahert og innført i pantebok 121 fol / 383. Heftelser vil paa anmodning bli paaført mot lovbestemt gebyr. Tinglysning betalt med kr. 40,-
Gjengivelse av pantobligasjon underskrevet av Lorentz Thyholdt den 31. januar 1924: «Transporteres herved til AS Bergens Skillingsbank uten ansvar for os. Bergen den 15. september 1931. G Wichne AS. Av nærværende pantobligation kan kr. 17.000,- avlæses. Resten kr. 7.000,-. AS Bergen Skillingsbank, 15/9-1931. Kr 17.000,- avlyst innen tinglysningsting for Bergen den 18/9-1931 og forsåvidt utslettet av panteboken. Uten betaling. Resten kr. 7.000,-. For tinglysningen kr. 7,50. Ført inn i dagboken ved Bergen byskriverembete som nr. 970, den 9. febr. 1954. Ført inn i grunnboken for tinglysning på ny.
Nærværende obligasjon bes slettet for kr. 5.000,-. Restbeløpet kr. 2.000,- transporteres herved uten ansvar for oss til Bergens Sparebank´s Pensjonskasse. Bergen, den 18. desember 1956. A/S Bergens Skillingsbank. Uten betaling. Ført inn i dagboken ved Bergen byskriverembete som nr. 12308 den 19. des. 1956. Dokumentet er slettet for kr. 5.000,- Resten kr. 2.000,-. Vedheng til pantobligasjon i Kalfarvei nr. 45 nu til rest kr. 2.000,- utst. 31/1-1924 tgl. s.g. den 9/2-1954. Vi vedtar foranstående transport til Bergens Sparebanks Pensjonskasse for kr. 2.000,- samt overtar pantobligasjonen som personlige debitorer.
………. Forskyndelse av påkrav etter tvangsfullbyrdelseslovens prg. 13 tilstilles oss under vår til Pensjonskassens oppgivne adresse. Retten til utsettelse av tvangsauksjon etter samme lovs prg. 111 frafalles. Bergen, den desember 1956. For A/S Kalfarvei nr. 45. Th. Thyholdt / Ingeborg Svendsen.
Kvittering til slettelse. Bergen den 15.2.1978. Bergen Sparebanks Pensjonskasse. Uten betaling. Ført inn i dagboken ved Bergen byskriverembete som nr. 4153 den 20. febr. 1978. Dokumentet er slettet
Pantobligasjon første gang datert Bergen den 30. oktober 1909.
Kan disponeres. Rådmannen for 3. avdeling, Bergen 17/11-1951. Transporteres til «Den Nationale Scenes pensjonskasse» uten ansvar for oss. Bergen, den 20/11-1951. Den Nationale Scenes Pensionsfond. Forstander. Denne obligasjon som tilhører «Den Nationale Scenes pensjonskasse» kan ikke overdras eller avhendes eller på annen måte disponeres uten samtykke av pensjonskassens styre. Bergen, den 21/11-1951. For tinglysningen kr. 12,50. Ført inn i dagboken ved Bergen byskriverembete som nr. 208 den 11. januar 1954. Ført inn i grunnboken for tinglysning påny.
Transporteres uten ansvar for oss til «Bergens Sparebanks pensjonskasse». Bergen, den 12/12-1956. I styret for «Den Nationale Scenes pensjonskasse». Vedheng til pantobligasjon stor kr. 18.000,- i Kalfarvei 45 utstedt 30/10-1909 tgl. s.g. den 11/1-1954. Vi vedtar foranstående transport til Bergens Sparebanks Pensjonskasse for kr. 18.000,- samt overtar pantobligasjonen som personlige debitorer. Obligasjonen blir for ettertiden å forrente med 1% over Norges Banks diskonto til enhver tid dog ikke under 4,5% p.a. Osv…….. Bergen, den ? desember 1956. For A/S Kalfarvei nr. 45. Thor Thyholdt og Ingeborg Svendsen.
Kvitteres til slettelse, Bergen den 15.2.1978, Bergens Sparebanks Pensjonskasse. Uten betaling. Ført inn i dagboken ved Bergen byskriverembete som nr. 4152 den 20.2.1978. Dokumentet er slettet.
Lorentz Bertius Thyholdt - 1922-1931
Lorentz B. Thyholdt (15.04.1870-08.03.1931, gravlagt 14.03.1931, kilde: Domkirken Sokneprestembete, Klokkerbok nr. E7, 1929-1965) eide Kalfarveien 45 i perioden 1922-1931, og bodde der i samme periode.
Han var en folkekjær skuespiller som dannet en av grunnpilarene ved Den Nationale Scene (DNS) i Bergen, hvor han deputerte i 1892.
Noen av rollene som han hadde var Jan Herwitz, Lundestad i «De unges forbund», Turman i «Geografi og Kjærlighed», Vielgeschrey i «Den stundesløse» og Per Degn i «Erasmus Montanus».
Hardanger Vinstreblad for Hardanger kunngjorde Tysdag 25. mars 1930 at Thyholdt, som på det tidspunktet hadde vært 40 år som skuespiller ved DNS, hadde fått kongens fortjenestemedalje i gull.
I foyeren ved DNS er det satt opp en byste i marmor av Thyholdt. Denne er laget av maler og billedhugger Dyre Vaa i ca 1929.
Nedenfor er det foretatt en avskrift av juridiske dokumenter utstedt under Thyholdt sitt eierskap av Kalfarveien 45.
Pantobligasjon første gang datert Bergen den 30. oktober 1909. «Paa nærværende obligation er avbetalt kr. 10.000,-, der kvitteres til avlysning. Resten kr. 15.000,-. Samtidig frafaldes panteret i de fra pantet solgte parceller Seiersbjerget nr 11, solgt til Jacob Neumann, og Seiersbjerget 13, solgt til C. Mathisen. Videre frafaldes panteret i Kalfarvei 49a og i Kalfarvei 43a, dog saaledes at pantet fremdeles skal omfatte den del av Kalfarvei 43a, der almindelig betegnes som Kalfarvei 45 med paastaaende vaaningshus (leiehus). Bergen i Direktionen for Livsforsikringsselskapet Hygea, den 13. desember 1922.
Panteregister D nr. 23 K-Kj s. 88 og Panteregister nr. A.d.D.23, 1894-1936, s88. Kartforretning, hvorved Kalfarveien 45 er utskilt fra denne eiendom med areal 1061,90 m2, avholdt 8/8-1912, tgl 9/1-1923.»
Utdrag fra dagbok/grunnbok.
Hjemmelsdokument. Kartforretning av 8. aug. 1912, tingl. 9. jan. 1923, hvorved denne eiendom av areal 1.061,90 m2 utskilles fra Kalfarveien nr. 43a nu utparsellert. Pantebok 89-326.
Hjemmelsdokument. Skjøte av 15. sept. 1931 gir A/S Kalfarveien 45 grunnbokshjemmel for kr. 35.300,-. Pantebok 121-383.
Heftelser vedrørende «Fra Kalfarveien 43a nu utparsellert».
Skrivelse tingl. 9. jan. 1903 ang. regulering. Pantebok 62-393.
Forskjellige forpliktelser for selger og kjøper ifl. skjöte på Seiersbjerget nr. 8, dat. 15. tinglyst 16. jan. 1906. Pantebok 65-137.
Deklarasjon tingl. 19. jan. 1906 ang. plikt til å flytte et hønsehus i lovlig avstand fra reguleringslinjen når reguleringskommisjonen forlanger det. Pantebok 66-105.
Deklarasjon tingl. 17. april 1906 ang. plikt til gratis å avstå den fornöden grunntil veien Seiersbjergets utvidelse til den regulerte bredde 8 meter. Pantebok 66-148.
O?propriasjon, tingl. 15. nov 1907 i anledning grunnavståelse til jernbanestasjonsarangement m.v. Pantebok 65-468.
Deklarasjon tingl. 9. jan. 1912 ang. avstanden ? nybygning. Pantebok 69-342.
Bruksrett for Seiersbjerget nr. 6 til Seiersbjerget og til veien ?aggi passasje m.v., ifl skjöte av 28. febr., tingl. 5. mars 1912. Pantebok 70-345.
Deklarasjon av 6. aug., tingl. 17. des. 1912 ang. avstanden for nybygning. Pantebok 71-42.
Gjengivelse av pantobligasjon underskrevet av Lorentz Thyholdt den 31. januar 1924: Underskrevne Lorentz Thyholdt erkjender herved at være bleven skyldig til G. Wichne AS kr. 27.000,- som betales efter 3 måneders gjensidig opsigelse, idet den skyldige kapital imidlertid forrentes med Norges Banks vekselobligasjonsrente til enhver tid hvilken rente ukrævet erlægges til kreditor med en halvdel hver 11. juni og 11. december, første gang den 11. juni 1924.
Hvis rentene ikke betales i rette tid, svares fra samme forfaldsdag rentersrenter efter samme sats.
Til sikkerhet for skadesløs betaling av kapital, renter og omkostninger, samt med optrinsret, eftersom mulig bedre prioriterte heftelser indfries eller formindskes, pantsættes herved med 2. prioritet Kalfarveien nr. 45 i Bergen med grund samt de paa samme staaende og senere opførendes bygninger med mur- og nagelfaste indretninger, til- og underliggende av ethvert slags, samt i tilfælde av ildsvaade bygningernes assurancesum og hvad der opbygges i det nedbrændtes sted og forøvrigt alt eiendommen nu og fremtidig tilhørende.
Saafremt renterne ikke erlægges i rette tid, er den hele gjæld, om kreditor ønsker det, at anse som forfalden til betaling
I tilfælde av søksmaal vedtages for mig og likeledes for pantets efterfølgende eier eller eiere Bergens forlikskommission og byting efter varsel som for indenbys boende forkyndt enten for mig eller paa den pantsatte eiendom for eieren (eller medeier) eller, om ingen eier bor der, for den, der paa eierens vegne har tilsyn med eiendommen eller om den er bortleiet, for nogen forpagter eller leieboer.
Kristiania den 31. januar 1924 ved Lorentz Thyholdt.
Til vitterlighet:
To signaturer
Tinglæst inden tinglæsningsting for Bergen den 15. februar 1924 behørig extraher og indført i pantebok 93 folio 272.
Der anmerkes:
1. Hjemmelen er ikke i orden, idet Kalfarvei 43a, hvorfra nærv. eiendom er utskilt, er hjemlet Klaus Reimers, der ikke kan sees å ha vedtat overdragelsen til utstederen.
2. Skr anf. se ? , ref 9/1-1903.
3. Obligation til livsforsikringsselskapet «Hygea» for rest kr. 15.000,-, ref. 2/11-1909.
4. Forøvrig er tinglyst en rekke dokumenter som skjøter, deklarasjoner etc. indeholdende forskjellige kart? og farge?, til a. n. k. l. bebyggelsen, dens benyttelse, nu m.v.
5) Der er ikke tinglyst attest m.v., at bygning er opført. Tinglysning 32,- kr. betales.
Ved indlevering av kartforretning m.v. idag gaar hjemmelen til utstederen i orden, hvorfor anm. nr. 1 utgaar. Samtidig er til tinglysning indlevert attest for, at den her pantsatte eiendom er bebygget, hvorfor anm. nr. 5 utgaar. Uten betaling. Bergens Byskriverembede 2/5-1924.
Av nærværende pantobligasjon kan avlæses kr. 3.000,-, og er der fra vor side intet til hinder for, at det nuværende 1. prioritets laan til Den Nationale Scene, stort kr. 15.000,- forhöies til kr. 18.000,-. Bergen, den 13. juni 1924. G. Wichne AS.
Kr. 3.000,- avlæst inden tinglæsningsting for Bergen den 13/6-1924, og forsåvidt utslettet av panteboken. Uten betaling. Resten kr. 24.000,-.
Tinglæst paategningen av 13/6-1924 inden tinglæsningsting for Bergen den 13/6-1924 behørig extraher og indført i pantebok 96-32. Tinglysning 2,- kroner betalt
Pantobligasjon datert Bergen den 30. oktober 1909. Avlæst samt avlyst for Seiersbjerget 11 og 13, og Kalfarvei 43a, samt 49a inden tinglæsningsting for Bergen den 9/1-1923 kr. 10.000,-, og forsåvidt utslettet av panteboken uden betaling. Resten kr. 15.000,-. Obligasjonen paahviler nu alene Kalfarveien nr. 45
Denne pantobligation for hvilken valuta er mottat transporteres herved til Den Nationale Scenes Pensionsfond, dog uten ansvar for selskapet eller os. Bergen i direktionen for Livsforsikringsselskapet Hygea den 11. juni 1924.
Undertegnede Lorentz Thyholdt som nuværende eier av Kalfarvei 45 erkjender herved av Den Nationale Scenes Pensionsfond at ha mottat et tilleggslån stort kr. 3.000,- påvist og med prioritet som foran anført. Lånet er nu i alt kr. 18.000,-. Bergen 13/6-1924.
Tinglæst foranstaaende paategning av 13/6-1924 inden tinglæsningsting for Bergen den 20.juni 1924 behørig extraher og indført i pantebok 95 fol. 68. 8 kr betalt.
Der anmerkes:
1. Anmerkning a. i foran.
2. Dokumenter som skjöde, skylddeling etc. indeholder forskjellige bestemmelser og forpliktelser.
Med hensyn til laanet unnerkaster jeg mig reskriptsbestemmelserne av 7. april 1774 og 9. mai 1776. Bergen, 11. september 1924. L. Thyholdt.
Denne obligationen som tilhører Den Nationale Scenes Pensionsfond kan ikke overdras eller avhendes eller på annen måte disponeres uten 3. borgermesters samtykke. 3. Borgermester i Bergen den 20. september 1924.»
Fritdjof Sundt - 1905-1922
Panteregister D nr. 23 K-Kj s. 87, L.nr. 364b, Kalfarveien 43 senere 43a (og 45). «Skrivelse fra Bergens magistrats 1. afd., hvorefter kommunestyret under 30. juni 1902 har fattet følgende den 27. oktober nestefter opp? ?ning: «Den af Regnlesningskommisionens forestaaende regulering af de offentlige herredveie i det til villamessig bebyggelse beskende strøg bifaldes overensstemmende med pladskonduktørens udkast signert «Rich Tønnesen, april 1902″, med vedheftet opgave, herefter Kalfarveien nr. 43 berøres av den vedlagne regulering; ? 9. januar 1903.»»
Panteregister D nr. 23 K-Kj s. 87, tidl. L.nr. 364b, Store Kalfaret, deretter omtalt som Kalfarv. nr. 43, senere Kalfarv. 43a og Panteregister nr. A.d.D.23, 1894-1936, s. 87. «Skjøde fra C. Sundts dødsbo ved dets escecutores testamenti til Fritjof Sundt paa eiendommene nr. 43 og nr 49, Store Kalfaret nr 364b og 364g for 155.200 kr., datert 10., thinglæst 20. januar 1905.»
Panteregister D nr. 23 K-Kj s. 87, tidl. L.nr. 364b, Store Kalfaret, deretter omtalt som Kalfarv. nr. 43, senere Kalfarv. 43a og pantobligasjon datert Bergen den 30. oktober 1909. Panteregister nr. A.d.D.23, 1894-1936, s. 87. «Deklarasjon hvorved Fritjof Sundt der har erholdt saadan dispensation fra villaforskriftens afstandsbestemmelse, at et paa eiendommen Kalfarveien nr 43 i en 1/2 m afstand fra Seiersbjergets reguleringslinje opførte hønsehus indtil videre kan forblive staaende, forpligter sig og efterfølgende eiere til at flytte bygningen i lovlig afstand fra reguleringslinjen naarsomhelst det af reguleringskommissionen måtte forlanges, datert 31. desember 1905, thinglæst 19. januar 1906.»
Panteregister D nr. 23 K-Kj s. 87, tidl. L.nr. 364b, Store Kalfaret, deretter omtalt som Kalfarv. nr. 43, senere Kalfarv. 43a og pantobligasjon datert Bergen den 30. oktober 1909. Panteregister nr. A.d.D.23, 1894-1936, s. 87. «Deklaration hvorved Fritjof Sundt som eier af Kalfarveien nr 43 forplikter sig og efterfølgende eiere til, naar af kommunens vedkommende forlanges, gratis at afstaa den fornødne grund til veien Seiersbjergets udvidelse til den regulerede bredde 8 meter over nevnte eiendom i overnesstemmelse med den udstrukne reguleringslinje for nevnte vei, grundens verdi ansat til 2.000,- kr, datert 4., thinglæst 17. april 1906.»
«Ekspropriation overtakstforretning i anledning grundafstaaelse m.v. vedrørende stationsarrangement for Bergen, afholdt 4. juli, 2. oktober, thinglæst 15. november 1907.»
Pantobligasjon første gang datert Bergen den 30. oktober 1909. «Videre bemerkes: Skrivelse af 15., tgl 19. juni fra magistratens 2. afdeling, hvorefter han er beskikket til forstander for C. Sundts legat til Bergens og omegns forskjønnelse. For thinglysning 42 kroner betales.
Den foran under litr.? i bemerkede skrivelse kan aflæses som heftelse paa nærværende obligasjon. Bergens Magistrat, 2. avdeling, 10. november 1909.
Foranstaaende paategning publiceret inden thinglysningsthing for Bergen den 12. november 1909, behørig ekstrahert og indført i pantebog no 68 fol 398. For thinglysning 3 kroner betalt.»
Panteregister D nr. 23 K-Kj s. 87, tidl. L.nr. 364b, Store Kalfaret, deretter omtalt som Kalfarv. nr. 43, senere Kalfarv. 43a og Panteregister nr. A.d.D.23, 1894-1936, s. 88. «Deklaration av 22/12-1911 tgl 9/1-1912, hvorved Fritjof Sundt forpligter sig og efterfølgende eiere til uanset villareglenes §7 at anbringe eventuel nybygning i saadan avstand fra den anmeldte delingslinje som byggereglene kræver. Fol 69-342.»
«Deklaration av Fritjof Sundt, der har faat bygningskommisionens approbation paa opførelse av en villa, anlagt delvis paa denne eiendom og no 49a og hvorved parcellens nordre grænselinje samtidig godkjendtes, hvorved har forpligte sig og efterfølgende eiere til uanset villareglenes §7 at bringe eventuell nybygning paa denne eiendom i saadan avstand fra den anmeldte delingslinje som byggereglene kræver, datert 6/8 tgl 17/12-1912. Fol 71-42.»
Dette er målebrevet fra 27/11-1911 for Kalfarveien 43. «Aar 1911 den 27. november blev ifølge forlangende av Fridtjof Sundt avholdt kartforretning av en parcel, der var forlangt utskilt fra Kalfarveien no 43. Forretningen administreres av mig og varselseddel fremlagdes i berammet og forkyndt stand saalydende:
Ved forretningen mødte rekvirenten, der fremviste kartforretning av 1/6-1880, men da der utfordredes approbation paa delingen, blev forretningen utsat, indtil denne forelaa.
Den 27/12 blev derpaa grunden utstukket i henhold til det anmeldelsen av 1/12-1911 medfølgende kart, hvorpaa de den 14/12-1911 av reguleringskommisionen approberte delingslinje var anmerket. Der forelaa endvidere i undertegnet stand der som betingelse for delingen avgivne deklarasjon, der blir at thinglæse saavel paa hovedeiendommen som paa den utskillendes parcel.
Grundens grænser er følgende: Den nordøstlige side mot Kalfarveien fra A til B 34,91 m. Den sydøstlige side i midtlinje av en prosjektert 6 m bred privat vei fra B til C 36 m. Den sydvestlige side mot en privat vei fra C til D 33,58 m. Den nordvestlige side mot et Kalfarveien no 41 tillagt grundstykke, hovedeiendommen, fra D til A 38,70 m.
Forøvrig henvises til hosstaaende kart, hvorpaa tillike Kalfarveiens reguleringslinje er avmerket. Denne grund, hvis areal utgjør 1.273,90 m2, ansættes til Kalfarveien no 43, mens hovedeiendommen faar benevnelsen Kalfarveien no 43a. C. Rogge, Opm.chef.»
Dette er målebrevet fra 8/8-1912 for Kalfarveien 45. «Aar 1912 den 8. august blev ifølge forlangende av Fritjof Sundt avholdt kartforretning over en del av Kalfarveien no 43a. Forretningen administreredes av mig og varselseddel fremlagdes i berammet og for- kyndt stand saalydende. Ved forretningen møtte rekvirenten og med ham arkitekt Kjelland, der anviste delingslinien i henhold til den approberte delingsforretning av 12/6-1912.
Eieren av Kalfarveien no 43, Claus Reimers, henholdt sig til sin kartforretning av 27/11-1911 og forbeholdt alt lovlig. Parcellens grænser er følgende:
Den nordøstlige side mot Kalfarveien fra A til B 29,06 meter. Den sydøstlige side mot den samme dag utskilte parcel Kalfarveien no 47 fra B til C 34,60 meter. Den sydvestlige side mot en 4 meter bred privat passage fra C til D 26,06 meter, og fra D til E 5,33 meter. Den nordvestlige side i midtlinien av en 6 meter bred felles vei, der tillike danner grænsen mot Kalfarveien no 43 fra E til A 36 meter. Forøvrig henvises til hoststaaende kart. Denne parcel, hvis areal utgjør 1.061,90 m2, hvorav 117,80 m2 ligger utenfor Kalfarveiens reguleringslinie, ansættes til Kalfarveien no 45. C. Rogge opm.chef.»
Christian Gerhard Ameln Sundt - 1868-1905
Jeg synes at denne avisartikkelen passer fint inn her. Den var å lese i avisen «Arbeidet», Bergen, onsdag 2. november 1904.
Panteregister nr. A.d.C.18, 1750-1877, s. 70 og Panteregister D nr. 23 K-Kj s. 87. «Skjøde fra O. P. Wingaards enke Anne Wilhelmine Wingaard og myndige arvinger til Christian Sundt paa Store Kalfaret L.nr. 364b med faststaaende bygninger for 11.000,- Sp.d., datert 11. august, thinglæst 15. oktober 1868.»
Pantereg. D nr. 23 K-Kj s. 87, Kalfarveien 43 senere 43a (og 45). «Erklæring hvorved C. Sundt lige ovenfor Berent Friele, som nåværende eier og kommende eiere af nabostedet «Kalfaret» forpligter seg til, naar det forlangs, at bevege? eller flytte en under oppførelse værende bygning for ænder, høns og des lige, datert 15. desember 1873, thinglæst 1. april 1874.»
Dette er målebrevet fra 1/6-1880 for Kalfarveien 43, og de planlagte parcellene. «Aar 1880 den 1. juni holdes efter forlangende af Chr Sundts kartforretning paa Store Kalfaret over rekvirentens derværende eiendom løbe no 364b. Forretningen administreres af Stadskonduktørens autoriserende assistent Kepler ?. Lund? i overværende af de opnævnte kart? Opstad og Wiig. Varselseddel med Byfogdens derfor anførte opnævnelse af vidnerne fremlagdes i berammet og forkyndt stand, saalydende:
Ved forretningen mødte rekvirenten og naboen konsul F. Gade. Grændsen mod Gades eiendom paavistes at være midten af stengjærdet fra vinkel A mod Kalfarveien (se kartet) til B, derfra til C 0,31 meter indenfor ydersiden af muren, derfra langs væggen af Gades staldbygning til D, derfra 0,31 meter indenfor yderlinien? af muren til E, derfra langs kanten? af fjeldet til f, derfra følgende midten af Stengjærdet til G, derfra i ret linie til Lungegaardsvandet langs et staaltraadgjærde, udspandt mellom 3? i fjeldet ? ?insade jernbolte. Grændsen mod Chr. K. Gran og B. Frieles eiendom paavistes at være midten af stengjærdet fra H til I, derfra 0,31 meter indenfor murens yderkant til K, derfra langs midten af stengjærdet til Kalfarveien mod L.
Over? hva grændsen dannes? af stengjærde, endes man om at ingen af naboene havde ret til at lægge nogen bygning nærmere naboens grund end til kanten af gjærdet mod draabefald? til midten af samme, ligesom i det hele taget den over beskrevne grændselinie danner grændsen for draabefaldet? fra byg sider(n) med/mod eventuel bebygning.
Man skal derpaa til optegelse? af et kart i maalestokken 1:500 som eiendommen i omstaaende kart er ? fra dette til maalestokken 1:1000. Samtlige paaskrevne maal betyr meter og brøk af meter. Eiendommens areal udgjør 21.795 m2.
Oluf Petterson Wingaard - 1847-1868
Panteregister nr. A.d.C.18, 1750-1877, s. 70. «Skjöde fra Th. Monclair til Oluf P. Wingaard paa denne eiendeom for 2600 Sp.d., datert 29. april og thinglæst 7. mai 1847. Gjenpart af declaration fra Madame Nicolaysens og Capt. J. Møller datert 31. juli 1837, indeholdende yderligere forklaring af skjødet til Møller paa denne gaard med paategnet vedlagelse af O. Wingaard, datert 23. september 1847 og thinglæst 7. april 1848. Skjøde fra Jens Møller til O. Wingaard paa en ladebygning med grind for 200 Sp.d. datert 30. juni og thinglæst 3. august 1849. Utskiftning af andel af udmarken, afholdt 29.-31. august, thinglæst 9. october 1849.
Panteregister D nr. 23 K-Kj s. 87. Attest fra formanden for Herredscommissionens forberedende Comittee, at hele Wingaards eiendom ved den foretagne ny skyldsætning af Store Kalfaret L.nr. 364b er anseet som henhørende dertil; datert 11., thinglæst 15. august 1868.»
Thomas Monclair - 1846-1847
Panteregister nr. A.d.C.18, 1750-1877, s. 70, L.nr. 364b Kalfarveien 43 (og 45). «Skjöde fra Jens Møller til Bager Th Monclair paa denne eiendom (Store Kalfaret L.nr. 364b, ref. pantereg. D nr. 23 K-Kj s. 87) for 2600 Sp.d., datert 23. november 1846 og thinglæst 4. februar 1847. Paa eiendommen hviler den forpliktelse vestenfor husene over 10 skridt derfra ikke at anbringe bygning, plankeverk, gjerde eller plante trær høyere enn 3 alen; hvorhen den paa eiendommen værende brønd forbliver Store Kalfar husene L.nr. g (Kalfarveien af 49, ref. pantereg. D nr 23 K-Kj s. 87) og tilhørende; alt efter skjödet til J. Møller af 1837.»
Panteregister D nr. 23 K-Kj s. 87. Retsforlig med eieren af Endregaarden om dennes adgang til udmarken, inngaaet 3. og thinglæst 4. februar 1847.
Skyldsætningsforretning over en Store Kalfaret L.nr. 364a (se Kalfarveien nr 60, Ny Kalfaret, senere Kalfarlien 3) fraskilt anpart, betegnet med L.nr. 364b; opfylt? 1., thinglæst 4. februar 1847.
NB: Skyldsætning: fradeling av eiendom.
Jens Møller - 1837-1846
Panteregister nr. A.d.C.18, 1750-1877, s. 70. «Skjöde fra Nicolaysens enke til Jens Møller paa 4 Daler 1 Ort 11 Skilling? , datert 31. juli og thinglæst 4. august 1837.» «Mærkeskjelsforretning m.v. om udmarken for Store og Lille Kalfaret med flere eiendommer/gaarde, inneholdende bl.a. forlig om opførelse af en demning og vandets fordeling derifra (ref. Pantobligation no 305, Kalfarv. 45), afholdt 6. mai og thinglæst 6 august 1846.» «Skyldsætning over denne eiendom, afhjemlet 1. og thinglæst 4. februar 1847.»
Panteregister D nr. 23 K-Kj s. 87, L.nr. 364b, Kalfarveien 43 senere 43a (og 45). «Mærkeskjelsforretning m.v. over udmarken paa Store og Lille Kalfaret med flere gaarde; avholdt 6. mai, thinglæst 6. august 1846, se under Kalfarveien nr. 60.»
NB: Mærkeskjelsforretning: rettsmøte hvor en fastsetter hvor grensene skal gå.
Nicolay Nicolaysen - 1828-1837
Panteregister nr. A.d.C.18, 1750-1877, s. 70, L.nr. 364b, Kalfarveien 43 (og 45). «Skjöde fra Johan Nicolaysen til Nicolay Nicolaysen fra hans halvdel, datert 9. januar og thinglæst 2. februar 1828.»
Nicolay og Johan Nicolaysen - 1805-1825
Panteregister nr. A.d.C.18, 1750-1877, s. 70, L.nr. 364b, Kalfarveien 43 (og 45). «Skifte etter Lyder W. Nicolaysen hvorved utlagt til sønnene Nicolay Nicolaysen og Johan Nicolaysen denne eiendom hver for en halvdel, stiftet 10. december 1805 og thinglæst 2. april 1806.»
Lyder Wentsel Nicolaysen - 1796-1805
Panteregister nr. A.d.C.18, 1750-1877, s. 70, L.nr. 364b, Kalfarveien 43 (og 45). «Skjöde fra L. H. Nicolaysen til Lyder Wensel Nicolaysen, datert 13. april og thinglæst 8. october 1796.»
Lauritz Holte Nicolaysen - 1786-1796
Panteregister nr. A.d.C.18, 1750-1877, s. 70, L.nr. 364b, Kalfarveien 43 (og 45). «Skjöde fra D. D. Krohn til Lauritz Holte Nicolaysen, datert 23. april og thinglæst 7. october 1786.»
Kilde: Bergens Historiske Forenings skrifter nr 5 «Skiftet efter Albert Henrik Meyer paa Lungegaarden» av B. E. Bendixen.
Lungegaarden med Kalfaret, øvre og Nedre Nobben, store og lille Starefossen, blev alt solgt 26. juni 1786 til Hofagent Danckert Krohn for 12.701,- rdlr. Han beholdt kun Lungegaarden og overdrog det øvrige ved skjøde af 23. august samme år til stadsmajor Lorentz (Lauritz) Holte Nicolaysen.
Danckert Danckertsen Krohn - 1786
Panteregister nr. A.d.C.18, 1750-1877, s. 70, L.nr. 364b, Kalfarveien 43 (og 45). «Auctionsskjöde til D. D. Krohn på denne eiendom, før tilhørt A. H. Meyers dødsbo, thinglæst 7. october 1786.»
Kilde: Bergens Historiske Forenings skrifter nr 6 «Lungegaarden fra 1705 til 1844» av B. E. Bendixen, s. -3 til s. 28.
Hofagent Danchert Danchertsen Krohn ble født i Bergen 22.01.1726, og var eldste sønn av Claus Krohn fra Rostock. Hans bror var etatsraad Wollert Krohn. Danchert døde 27.06.1795 og ble gravlagt 08.07.1795 på familiegravstedet i Domkirken.
Danchert var gift to ganger, første gang 04.12.1753 med Anna Peglau. Anna var født 27.11.1735, og hun døde på barselseng 13.01.1756. Deretter giftet han seg 15.02.1757 med Johanne Margrethe von der Ohe. Hun var født 18.10.1728 og døde 30.04.1804. Danchert etterlot seg ingen barn.
På auksjon 26.06.1786 ble gaardene og plassene Lungegaarden, Kalfaret, Nobben og Starrefossen solgt til Danchert Danchertsen Krohn. Han beholdt kun Lungegaarden og solgte resten til stadsmajor Lauritz Holte Nicolaysen, skjøte av 28.08.1786.
Det var meningen at Danchert sin bror Claus skulle arve Lungegaarden, men han døde like før enken etter Danchert døde. Derfor ble det til at Claus og Divert Henrikke Albertsdatter Meyer (Claus sin 2. kone) sin sønn Albert Henrik Krohn, som også var dattersønn av Albert Henrik Meyer, overtok Lungegaarden for 12.000 rdlr. Han var født 03.10.1776 (døbt 9. i Mariakirken) og gift med Else Margrethe Heiberg, født 18.08.1779. De hadde ingen egne barn, men de hadde tre pleiebarn.
22.06.1840 skjøtede A. H. Meyer en del av Lungegaarden som lå nærmest Kalfaret til kjøbmand Lorentz Nicolaysen. Denne eiendommen blir i dag omtalt som Kalfarveien 37, og hvor Legenes hus ligger. Lorentz var broren til Nicolay og Lyder Wentzel Nicolaysen. Disse tre brødrene ble ved skifte etter sine foreldre i 1847 eiere av hver sine deler av et større område på Kalfaret, Nubben og Kalvedalen.
Else Margrethe døde 20.11.1841, og Albert Henrik Krohn døde 09.09.1843.
Kilde: Bergens Historiske Forenings skrifter nr 5 «Skiftet efter Albert Henrik Meyer paa Lungegaarden» av B. E. Bendixen.
Lungegaarden med Kalfaret, øvre og Nedre Nobben, store og lille Starefossen, blev alt solgt 26. juni 1786 til Hofagent Danckert Krohn for 12.701,- rdlr. Han beholdt kun Lungegaarden og overdrog det øvrige ved skjøde af 23. august samme år til stadsmajor Lorentz (Lauritz) Holte Nicolaysen.
Albert Henrik Meyer - 1773-1786
Panteregister nr. A.d.C.18, 1750-1877, s. 70, L.nr. 364b, Kalfarveien 43 (og 45). «Fredlysning datert 3. og thinglæst 6. mai 1783.»
Kilde: Bergens Historiske Forenings skrifter nr 6 «Lungegaarden fra 1705 til 1844» av B. E. Bendixen, s. -3 til s. 28.
Albert Henrik Meyer var født 06.08.1723, og døde 13.04.1786. Han var gift med Anna Elisabeth Kroepelien, født 20.11.1732, og døde 16.04.1783. Da Margrethe Carbiner døde i 1772 ble blant annet følgende gaarder overført ved skiftet som ble avsluttet 07.05.1774 overført til hennes sønn Albert Henrik Meyer: Øvre Kalfaret, Nedre Nobben, Nordre Øvre Nobben, Søndre Øvre Nobben, samt Store og Smaa Starefossen.
Kilde: Bergens Historiske Forenings skrifter nr 5 «Skiftet efter Albert Henrik Meyer paa Lungegaarden» av B. E. Bendixen.
Etter Albert Henrik sin død startet skiftet 01.05.1786, og ble avsluttet 13.02.1788. Skiftet ble bestyret av Sorenskriver over Nordhordland, Johannes Haberdorf og Kjøbmand Jakob Busch, Albert sin svoger. Arvingene var sønnene Albert (nær 20 år gammel), Fredrick Fosswinkel (nær 16 år gammel) og Henrik (nær 12 år gammel). I tillegg datteren Margrethe Albertine Henricke, gift med Kjøbmand Christian Krohn, samt barn av den avdøde datteren Divert Henriche som hadde vært gift med Claus Krohn. Deres barn var Albert Henrik (9 år gammel), Marie (10 år gammel) og Divert Henriche (6 år gammel).
Margrethe Carbiner (født Schreuder), enke etter Henrik Albertssøn Meyer (død 1741) og enke etter Johan Carbiner (død 1769) - 1758-1773
Panteregister nr. A.d.C.18, 1750-1877, s. 70, L.nr. 364b, Kalfarveien 43 (og 45). «Skifte etter Justitsraad Carbiner hvorved denne gaard er utlagt til Albert H. Meyer, stiftet 4. mai 1773 og thinglæst 7. mai 1774.»
Kilde: Bergens Historiske Forenings skrifter nr 6 «Lungegaarden fra 1705 til 1844» av B. E. Bendixen, s. -3 til s. 28.
Margrethe Schrøder født i Bergen 12.09.1699, død i Bergen 22.06.1772.
Margrethe ble gift 1. gang i 1718 med Henrik Albertssøn Meyer i 1718. Henrik født i Bremen 13.09.1686, tok borgerskap i Bergen i 1720 og døde i Bergen 14.06.1741. Margrethe og Henrik fikk tre barn, henholdsvis Albert Henrik Meyer som arvet Lungegaarden, Elisabeth Margrethe gift med kjøbmand Johan Fredrich Fosswinckel og Anna Elisa gift med kjøbmand Johan Jakob Busch.
Margrethe ble gift 2. gang med Johan Carbiner, død i Bergen i 1769, 73 år gammel. Dette ekteskapet var barnløst.
Margrethe Wessel (født Jansdatter), enke etter Herman Schreuder (død 1720) og enke etter Abraham Wessel (død 1732) - 1741-1758
Kilde: Bergens Historiske Forenings skrifter nr 6 «Lungegaarden fra 1705 til 1844» av B. E. Bendixen, s. -3 til s. 28.
Abraham Wessel var sønn av Henrik Jansen Wessel, der tok borgerskap i Bergen i 1646, og broder til Peter Tordenskjolds fader, Jan Henriksen. Abraham var født i Bergen og tok borgerskap der i 1688.
Han var gift to ganger, først med Ahl Diriksdatter Eckhoff. De fikk 5 barn som alle døde unge. Etter Ahls død giftet hans seg 28.11.1721 med Margrethe Jansdatter, enke etter Herman Schreuder som døde i 1720.
Lungegaarden ble tilslaaet ved auksjon til Abraham Wessel 25.06.1723, og gaarden ble senere skjøtet til ham fra Fredrik IV 26.02.1725. Ved Abraham sin død i 1732 hadde Margrethe både Lungegaarden, Nygaard og Calvaria, og 30.06.1741 kjøpte hun Nobben med Starrefossgaardene av enken etter N. Chr. Bärenfelt de Warnau.
Margrethe Jansdatter døde 17.11.1758.
Nicolay Christian Bärenfelt de Warnau - ca 1716-1741
Kilde: Bergens Historiske Forenings skrifter nr 6 «Lungegaarden fra 1705 til 1844» av B. E. Bendixen, s. -3 til s. 28.
Nicolay Christian Bärenfelt de Warnau kjøpte Nobben fra Poul Rafnsdorf ved skjøte av 08.04.1716, og kjøpte sannsynligvis Kalfaret samtidig eller litt senere fra Schreuders konkursbo.
Poul Rafnsdorf - 1711-1716
Kilde: Bergens Historiske Forenings skrifter nr 6 «Lungegaarden fra 1705 til 1844» av B. E. Bendixen, s. -3 til s. 28.
Poul Rafnsdorf kjøpte Nobben/Nobiskrog fra Blanzeflor og Henrich 15.04.1712. Han har altså ikke eiet Kalfaret. Poul solgte Nobben ved skjøte av 08.04.1716 til Nicolay Christian Bärenfelt de Warnau.
Hans Schreuder - 1711-ca 1716
Kilde: Bergens Historiske Forenings skrifter nr 6 «Lungegaarden fra 1705 til 1844» av B. E. Bendixen, s. -3 til s. 28.
Lungegaarden ble 27.04.1705 solgt til Hans Schreuder og hustru Beata Christina Burenæa, og ved skjøte av 08.07.1711 ble også Kalfaret overdraget til ham. Kalfaret ble solgt videre til Nicolay Christian Bärenfelt de Warnau i ca 1716. Lungegaarden ble senere solgt på auksjon 25.06.1723 til Abraham Wessel. Skjødet ble overdraget til ham af Fredrik IV 26. februar 1725. Hans Schreuder døde i 1728 som fallent, det vil si at han var konkurs.
Blanzeflor Scott g.m. Henrich Cortz - 1701
Kilde: Bergens Historiske Forenings skrifter nr 6 «Lungegaarden fra 1705 til 1844» av B. E. Bendixen, s. -3 til s. 28.
Blanzeflor var datter av Christense og William, og gift med vaktmester Hendrik Cortz. 27de april 1705 solgte de Lungegaarden til kammerraad (1674), borgermester (1696) og generaltoldforvalter nordenfjelds Hans Schreuder og hustru Beata Christina Burenæa. Hans Schreuder var søn av Samuel Hansen Schreuder, residerende kapellan til Domkirken. Ved skjøte av 08.07.1711 overdrog Blanzeflor og Henrich Kalfaret til Hans Schreuder.
15de april 1712 solgte Blantzeflor og Henrich Nobiskrog (Nobben) til Paul (Poul) Rafnsdorf, men han solgte denne videre til kaptein, senere oberstlieutnant Nicolaus Christian Bärenfelt de Warnau.
Christense Juel og William Scott - 1697
Kilde: Bergens Historiske Forenings skrifter nr 6 «Lungegaarden fra 1705 til 1844» av B. E. Bendixen, s. -3 til s. 28.
Christense var Blanzeflor og Byrge sin andre datter.
Kilde: Bergens Historiske Forenings skrifter nr 4 «Aalrekstad, nu Aarstad» av B. E. Bendixen, s. 1 til s. 41.
Christense, datter af Blanzeflor og Byrge, ble eier af Calfaret og Nobiskrog etter sine foreldre.
Blanzeflor Bildt og Byrge (Børge) Mogensøn Juel
Kilde: Bergens Historiske Forenings skrifter nr 28, 1922 «Aarstads historie» av Just Bing.
Knut Bildts sin datter Blanzeflor ble gift med en jyskadelsmann, Børge Juels, som var officer i flåten. Han satt på Lungegården til sin død i 1653 (begravet i Domkirken), og hun satt siden som enke i over tyve år. Hennes dødsår kjennes ikke.
Kilde: Bergens Historiske Forenings skrifter nr 6 «Lungegaarden fra 1705 til 1844» av B. E. Bendixen, s. -3 til s. 28.
Blanzeflor og Byrge sin datter Anna testamenterte Lungegården til sin søsterdatter Blantzeflor der blev gift med vaktmester Hendrik Cortz. Testamentet fikk kongelig konfirmasjon 20de april 1700.
Kilde: Bergens Historiske Forenings skrifter nr 4 «Aalrekstad, nu Aarstad» av B. E. Bendixen, s. 1 til s. 41.
Blanzeflor var Knut Bildts 2. barn med Sidsel Pedersdatter Brun. Hun var gift med skibskommandør Børge (Byrge) Mogensøn Juel, af Bølgejulernes slægt, kaldet saaledes efter vaabnet (2 bølger og 1 stjerne), søn av en jysk adelsmand Mogens Juel og Berit Eriksdatter Rosenkrands. Børge døde i 1653, mens Blantzeflor døde efter 1674.
Blantzeflor og Børge hadde flere barn. Deres tre sønner døde unge. Datteren Anna, gift med oberst Eilerik eller Eilert Jensen v. Wisborg, fik Lungegaarden. Datteren Sidsel, gift med admiral Orning til Orninggaard paa Stordøen, ble eier af Hundstad. Datteren Margrete, først gift med oberst Jakob Due, deretter med major Jakob Bortwick, ble eier af Fitje på Stordøen. Datteren Christense, gift med capitain William Scott, ble eier af Calfaret og Nobiskrog.
Knut Bildt
Kilde: Bergens Historiske Forenings skrifter nr 4 «Aalrekstad, nu Aarstad» av B. E. Bendixen, s. 1 til s. 41.
Knut Bildt var Blanzeflor og Daniel Bildts andre sønn. Han blev gift med Sidsel Pedersdatter Brun, af Brunerne med to sorte bjelker i skjoldet. De fikk tre barn sammen, henholdsvis Daniel, Blanzeflor og Karen. Det var Blanzeflor som overtok Lungegården. Knut døde sannsynligvis i 1604.
Blanzeflor Lunge g.m. Daniel Bildt
Kilde: Bergens Historiske Forenings skrifter nr 4 «Aalrekstad, nu Aarstad» av B. E. Bendixen, s. 1 til s. 41.
Blanzeflor Lunge var Margrethe Gyldenløves og Vincens Lunges ældste barn. Hun blev gift med Daniel Bildt til Nes ved Fredrikstad. Blanzeflor døde før 1571. Med Blanzeflor fikk Daniel to sønner. Den første, Vincents, døde ugift. Den andre sønnen, Knut Bildt, ble eier av Lungegaarden.
Margrethe Nilsdatter Gyldenløve (enke etter Vincents Lunge)
Kilde: Bergens Historiske Forenings skrifter nr 6 «Lungegaarden fra 1705 til 1844» av B. E. Bendixen, s. -3 til s. 28.
Margrethe Gyldenløve var gift med Vincent Lunge.
Kilde: Bergens Historiske Forenings skrifter nr 4 «Aalrekstad, nu Aarstad» av B. E. Bendixen, s. 1 til s. 41.
Etter Vincent sin død ble Margrethe igjengift med Jens Pallesøn Splid, en danske af lavere adel, og som hadde vært i hendes mands tjeneste. De bodde lenge på Lungegaarden. Hun døde før 1555. Jens hadde fremdeles Lungegården i 1565.
Vincents Lunge (død 1536)
Kilde: Bergens Historiske Forenings skrifter nr 28, 1922 «Aarstads historie» av Just Bing.
Lungegaarden med tilhørende gårder ble overdraget fra kong Fredrik 1 (død 10. april 1533) fra Flensborg i 17. oktober 1528, til adelsmannen Vincens Lunge. Lungegaarden ble gitt ham som erstatning for at Bergens hus slott ble tatt i fra ham. Vincens satt som herremann på gården inntil han ble drept i Trondheim 3. januar 1536.
Hans hustru Margrete var datter av riksforstander Nils Henrikssøn Gyldenløve og fru Inger. Etter Vincens død i 1536 ble hun atter en gang gift før 1840, denne gangen med Jens Split som tidligere hadde vært i tjeneste hos Vincens Lunge.
Kilde: Bergens Historiske Forenings skrifter nr 6 «Lungegaarden fra 1705 til 1844» av B. E. Bendixen, s. -3 til s. 28.
I 1528 skjenket Fredrik den 1. Nonneseter og dets gods til Vincents Lunge, gift med Margrethe Nilsdatter Gyldenløve.
Kilde: Bergens Historiske Forenings skrifter nr 4 «Aalrekstad, nu Aarstad» av B. E. Bendixen, s. 1 til s. 41.
Vincent Lunge ble dræpt i et opløb i Trondhjem i 1536.