Bolette sin kjole og Lyder Wentzel sitt sølvskrin

Bolette skulle bare ha visst hva jeg benytter høstferien til

Endelig var høstferien her som jeg hadde gledet meg til så lenge. Ikke bare fordi jeg trengte ferie, men mest av alt at jeg hadde planlagt noen spennende aktiviteter i løpet av ferieuken. Vel, spennende og spennende fru Blom tenkte nok noen, da jeg fortalte at jeg skulle få se en gammel drakt fra 1700-tallet, eller se på et gammelt sølvskrin.

Men hvis noen synes at jeg må være litt sprø som vil benytte ferien min på slikt, så må de gjerne synes det. Lokalhistorie er nemlig min hobby, og jo mer jeg graver meg ned i detaljer jo gøyere og mer spennende synes jeg at det er.

En spennende avisartikkel fra 1922

Denne historien begynte med at jeg kom over en avisartikkel fra 1922 på Nasjonalbiblioteket sin nettside www.nb.no. Artikkelen omhandlet 3 gjenstander som var gitt i gave til Vestlandske Kunstindustrimuseum fra Bolette Møller og hennes bror Nicolay Møller, ganske tidlig på 1900-tallet. Gavene hadde tidligere vært i familien Nicolaysen sin eie, dvs den samme Nicolaysen-familien som var eiere av Store Kalfaret med underliggende gårder på 1700- og 1800-tallet. Artikkelen er gjengitt under «Småhistorier» i menyen.

Bolette og Nicolay var barnebarn til Bolette Marie Berentine Nicolaysen, født Lexau, og hennes ektemann Nicolay. I tillegg var de oldebarn til Lyder Wenzel Nicolaysen og hans hustru Magdalena Christine Nicolaysen, født Flottmann.

Det var veldig fristende å prøve og finne ut om det gikk an å spore opp disse gavene. Jeg tok derfor kontakt med Permanenten, som tidligere het Vestlandske Kunstindustrimuseum. Da jeg kom i kontakt med rette vedkommende, tok det ikke lang tid å finne ut at alle 3 gavene var i museets besittelse.

Kultur og historie i skjønn forening

Gleden min var stor da jeg fikk tilbud om å få se gjenstandene in «real life». Drakten befinner seg ved Bevaringstjenesten i Salhus i samme bygning som den tidligere Trikotasjefabrikken, mens skrinet blir oppbevart hos Permanenten. Miniaturportrettet skal jeg få se en annen gang når museet har fullført et flytteprosjekt.

Tirsdag 12. oktober hadde vi (min mann og jeg) en avtale om å få beskue drakten. Den var tatt ut av esken som den blir oppbevart i, og lagt utover på et stort bord. Drakten var fylt med silkepapir for blant annet å holde fasongen. Det var veldig kjekt å få se drakten, og tenke på at Bolette Nicolaysen både har sydd og sikkert båret den på seg for over 200 år siden. Den var godt bevart og var meget forseggjort med alle de flotte broderiene. Stoffet i drakten hadde en nydelig gylden farge. Vi tok mange bilder, og vi passet på å ta bilder av mange fine detaljer på drakten. Vi var veldig fornøyde da vi dro derifra.

Onsdag 13. oktober tok vi turen ned til Permanenten, og der ble vi sluppet inn av en hyggelig vakt som tok oss med flere etasjer opp i museet. Skrinet som vi nå skulle få se ble plassert på en duk på bordet, og vakten håndterte den forsiktig med hansker på hendene. Skrinet var overstrødd av flotte og forseggjorte detaljer som måtte studeres og fotograferes. Atter en dag var vi veldig fornøyd med hva vi hadde fått sett.

De tre gavene var som følger

En flott og forseggjort drakt, bestående av overdel som kunne lukkes foran, samt et sidt kjørt. Drakten er laget i gyldengul silkeaktig stoff, overstrødd med store, flerfargede og håndbroderte blomsterbuketter med silketråder. Drakten ble i sin tid laget av foran nevnte Bolette M. B. Nicolaysen.

Et vakkert sølvskrin, gitt i gave i 1922, med initialene LWN, tidligere eiet av forannevnte Lyder Wentzel. Skrinet er rikelig dekorert med vakre detaljer. I hvert hjørne på lokket står det en due som er klar til å fly, og i hvert hjørne på selve skrinet står det en løvelignende figur på to ben. På lokket er det bilde av en mann og en kvinne som sitter ved siden av hverandre og flørter. Rundt omkring ellers på både lokket og selve skrinet er det kruseduller og blomster. Innvendig er det to rom hvor lokket til det ene rommet muligens egner seg til å oppbevare ringer.

Et unikt anheng med et miniaturportrett av Bolette M. B. Nicolaysen sin ektemann Nicolay Nicolaysen som 29 åring. Den ble gitt i gave til museet i 1914. Bildet er satt inn i en gullramme. Miniaturanhenget har følgende inskripsjon: «Nicolay Nicolaysen, aaret 1800, 29 aar gammel». På baksiden av anhenget, under glass, er det en hårsløyfe og hvite småperler.

Vi gleder oss til å få se denne ved en annen anledning.