You are currently viewing En personlig hilsen fra Johan Nordahl Brun

En personlig hilsen fra Johan Nordahl Brun

En artikkel om gamle gravminner i Bergens Historiske Forening sitt skrift nr 19

Som en del av forskningen min har jeg en stor interesse for gamle gravminner og bevarelsen av disse. Det er spesielt gravminner som er tilknyttet tidligere eiere av eiendommer i Kalfar-området som er av interesse. En av kildene som jeg har benyttet til dette arbeidet er eldre skrifter fra Bergen Historiske Forening. I skrift nr 19 fra 1913 er det en artikkel som omhandler grav- og kisteplater funnet i Nykirkens kjeller, eller på den tidligere kirkegården. Det var spesielt 3 navn som fanget min interesse, nemlig Thomas Erichsen, Lyder Wentzel Nicolaysen og hans hustru Magdalena Christina, født Flottmann. Johan Nordahl Brun var også nevnt i samme artikkel.

Men hvordan kommer Johan Nordahl Brun inn i bildet? I tillegg til at han var både prest og biskop, så var Johan Nordahl Brun en glimrende dikter. Han forfattet innenfor forskjellige sjangre, blant annet salmer og gravvers. I en bok fra 1818 «Mindre Digte» er det gjengitt en del av gravversene som han lagde.

Det første gravverset som jeg skal fortelle om er gravverset som står på Thomas Erichsen sitt kistebeslag (kisteplate). Dette diktet er skrevet av Johan Nordahl Brun. Men først vil jeg fortelle hvordan jeg kom over de fysiske kistebeslagene in real life.

Følelsen av å gå på skattejakt

I ovenfor nevnte skrift nr 19 fant jeg en artikkel som heter «Gravskrifter fra Nykirkens kjeldere og kirkegaard«, og den er å finne på Nasjonalbiblioteket sin nettside. På side 107 i skriftet står det som følger: «Der er andre gravplater, som har en overstrømmende fylde av ord, om ikke en tilsvarende fylde i tanker. En række findes i Bergens Kunstindustrimuseum.»

Dette vekket min nysgjerrighet. «Kunne det være at disse platene fremdeles befant seg på dette museet?» Jeg tok kontakt med KODE 1 som holder til i Permanenten, det vil si samme bygning som Vestlandske Kunstindustrimuseum holdt til i tidligere. Ansatte ved KODE 1 var svært hjelpsomme. De hadde ikke de etterlyste gravplatene i sine samlinger, men de satte meg på sporet ved å henvise meg til Kulturhistorisk avdeling ved Universitetsmuseet. Det var nemlig overført en del gjenstander mellom disse museene.

Jeg fulgte rådet, og kontaktet Universitetsmuseet i Bergen. De var også svært hjelpsomme, og de ga seg ikke selv om de ikke fikk napp ved første forsøk. Gravplatene eller kistebeslagene som de også kalles, ble til slutt sporet opp. Det viste seg at 7 gravplater ble overført fra Vestlandske Kunstindustrimuseum i 1958.

Så var det bare å avtale en visning av de 3 gravplatene som jeg ønsket å se. Selv om museet var stengt, så fikk min mann og jeg en egen visning på Avdeling for samlingsforvaltning og konservering.

Bildet viser inngangen til Avdeling for samlingsforvaltning og konservering ved Universitetsmuseet i Bergen
Inngangen til Avdeling for samlingsforvaltning og konservering ved Universitetsmuseet i Bergen

Hvilken familierelasjon er det mellom Thomas Erichsen, Lyder Wentzel Nicolaysen, Lyder's hustru Magdalena og Johan Nordahl Brun?

Nedenfor har jeg forsøkt å illustrere familierelasjonene mellom personene som er omtalt i innledningen. Lyder W. Nicolaysen, Thomas Erichsen og Johan Nordahl Brun ble i familie med hverandre via ekteskap hos sine barn.

Pernille Dass, øverst til venstre, er søsteren til den kjente Petter Dass, samt søsteren til Benjamin Dass som er en av mine forfedre.

Da min mann og jeg ankom samlingsforvaltningen var de bestilte kistebeslagene lagt pent på silkepapir, først Thomas Erichsen’s, deretter Lyder Wentzel Nicolaysen’s og tilslutt Magdalena Christina Nicolaysen’s. De var i meget pen stand alle tre, med tanke på hvor gamle de er, men Lyder sin var både størst og i best stand. Dette er ikke noe som kan tas på med bare hender, så hvis man har behov for å berøre dem, så må det tas hansker på.

Bildet viser slektsforholdet mellom Johan Nicolaysen, Christine Erichsen, Thomas Erichsen og Johan Nordahl Brun
Bildet viser 3 kistebeslag etter Thomas Erichsen, Lyder Wentzel Nicolaysen og Magdalena Christina Nicolaysen

Nedenfor er teksten på kistebeslagene forsøkt gjengitt så nøyaktig som mulig, og inkluderer de skrivefeil som måtte være på dem. Det er naturlig at kistebeslagene inneholder noen skrivefeil i tekstene. Hver bokstav er hamret med mange slag som utgjør små punkter. Det må ha vært en krevende jobb. Tekstene på Lyder og Magdalena sine kistebeslag er også å finne i skrift nr 19 utgitt av Bergens Historiske Forening, som beskrevet i begynnelsen av dette innlegget.

Thomas Erichsen

Her under hviler Støvet
af
Thomas Erichsen
Fød j Flensborg den 23de Decembr 1752
Død j Bergen den 11 July 1795
Norsk Handelsmand j 25 Aar
En af vor Byes 8te Mænd i de Sidste 4 Aar
Ægtemand j 17 Aar
Fader for 5 Børn hvoraf 3 Sønner og 1 datter med Moderen
Lucia Maria Lorentzen
og En Fader 70 Aar gamel
Leve for at begræde og Savne
deres Ungdoms Leeder
Hændes halve Siæl
Hans Alderdoms Trøst
almindelige Udtrykke og almindelige Tildragelser
men Manden Var Sielden, Een af de Faa
aldrig haard Mod mislige Skyldnere
aldrig Kold mod verdige Trængende
Elsker af alt godt og alle gode
og j all Sin godædighed
øm Ædel Taus
Hans Borger Aand og Sprog var Midel veien Mellem det Krybende og Fræke
Uvist hvad som var mest aabent hos Ham
Enten hans forstand eller Hans Hierte
Endten Hans jovilaske Ansigt eller hans Giestfrie Huus
Men Vist at alt Harmonerede, alt var Indbydende
alt fortiente Skiøneres Agtelse og Kierlighed
Hans Død var et tab for Bergen
hvad er det da for Enke, Børn, Venner
Kun dette sidste Kunde jeg besvare
med min Følese
J N Brun

Borger Aand er skrevet inn ovenfor selv om dette ikke lenger kan leses av kistebeslaget. Platen har en skade på akkurat det stedet. Dette minnediktet er også å finne i boken «Johan Nordahl Bruns Mindre Digte» utgitt i 1818. Som dere vil se der, så er det litt forskjell i teksten. Det er også enkelte uteglemmelser av bokstaver i noen av ordene som er skrevet på kisteplaten.

Thomas Erichsen ble født 23.12.1752 i Flensburg. Flensburg ligger helt nord i Tyskland på grensen til Danmark. Han tok borgerskap i Bergen 16.09.1777, og året etter den 24.11.1778 ble han gift med Lucia Marie Lorentzen, og de fikk 3 sønner og 2 døtre. Barna het henholdsvis Hans født i 1778, Thomas født i 1780, Wollert født i 1782 og Christin(a/e) født i 1784. Den siste datteren har jeg ikke funnet noe informasjon om.

Thomas var på sin tid en av Bergens rikeste menn, og i 1792 ble han eier av området Hop på Askøy. Der oppførte han året etter en stor og flott bygning som senere ble kaldt «Thomas Erichsens Minde». 

Hans sønn Hans ble 11.12.1798 gift med Catharina Brun, datter av den kjente biskop og dikteren Johan Nordahl Brun. Således ble Thomas Erichsen og Johan Nordahl Brun nære familiemedlemmer. Det var derfor naturlig at det var Johan Nordahl Brun som forfattet Thomas sin minneskrift som er å lese ovenfor.

Bildet viser kistebeslaget til Thomas Erichsen
Bildet viser kisteplaten til Thomas Erichsen
Bildet viser kistebeslaget til Thomas Erichsen med Johan Nordahl Brun sitt navnetrekk

Lyder Wentzel Nicolaysen

Herunder den Svage Rest af en sterk og vakker
Olding
Den i Livet Velædle nu i Døden Salige
Her Lyder Wentzel Nicolaysen
fod i Trøndelag paa Rorøen i Nordlan 1727
Døden berøvede ham, Hans eeneste
Hans førstes Troelovede, Hans tvende Hustruer Hans eeneste skiøne Datter
Tabedt oprettedes ved
Tvende hæderlige Sønners fortræffelige Hustruer og 9 Børnebørn
Hvis Taarer væde og hædre Patriarchens Støv
Han blev riig og var sin Rigdom raadig
Det var sielden den Riige, oftere sin Eijendoms ængstelige Træl
Han samlede til Børn
Altid den gierrige Faders Paaskud
Denne gav Børnene Formue, Saae dem glade i den
Og de higede ikke efter hans Død
Han gav til Flere, til Mange allevegne
Hvor endten Medlidenhed eller Borgerhæder opfordrede
Hans Alderdom syntes at forynge ham
Jo ældre jo meere iovialsk jo meere giestmild
Jo gladere Tilskuer af yngres uskyldige Glæde
Den knarvurne gamle glemmer lættelig at han selv var ung
Denne var bliid sælsabelig deeltagende
I andres baade Sorg og glæde
Alt end til hans siste 6 Striids Dage
Hvorefter han gik ind til den evige Hvile
Den 2den December 1802
af Børn begrædt
æret af Medborgere
af Venner Savnet
og Velsignet af mange Trængende

Hans eeneste er forsøkt visket ut, sannsynligvis fordi den ble skrevet på feil linje.

Bildet viser kisteplaten til Lyder Wentzel Nicolaysen
Bildet viser nærbilde av Lyder Wentzel Nicolaysen sitt kistebeslag

Lyder Wentzel Nicolaysen ble født på slutten av året 1727 på Rørøen i Helgeland. Han tok borgerskap som kjøpmann i Bergen i 1761, mens hans bror Lauritz Holthe Nicolaysen tok borgerskap i Bergen allerede i 1754. Lyder og Lauritz var sønner av ekteparet Nicolay Pedersen Greger og Maren Larsdatter Holthe.

Lauritz var den første Nicolaysen som ble eier av Store Kalfaret da han kjøpte hele området (Kalfaret, Nubben, Starefossen og deler av Kalvedalen) fra Hofagent Danckert Danckertsen Krohn i 1786. I 1796 solgte han eiendommen videre til sin bror Lyder ca en måned før han selv døde.

Lyder W. ble gift med Magdalena Christina Flottmann 18.06.1767. Hun var hans andre kone. Den første konen het Elsebe Krüger. Hun døde 12.05.1766. Det er ikke oppgitt at Lyder og Elsebe fikk noen barn sammen. Lyder fikk i følge protokollen (farsnavnsregister) for døpte i Bergen for perioden 1668-1815, 4 barn med Magdalena; henholdsvis Elisabeth Krøger født i 1767, Nicolay født i 1771, Johan født i 1775 og Johan født i 1778. Det er naturlig å tro at den første Johan døde før den andre Johan ble født. Elisabeth ble heller ikke gammel da hun døde før sin far.

På St. Jacob kirkegård i Bergen, er Lyder og Magdalena sin sønn Nicolay gravlagt sammen med sin kone Bolette Marie Berentine, samt tre barnebarn med sine hustruer. Bilder av disse gravminnene er å finne her.

Magdalena Christina Nicolaysen, født Flottmann

Over Støvet af den
I Livet Velædle nu i Døden Salige
Madame Magdalena Christina Nicolaysen
fød Flottmand
Gift med den nu af Sorg Alderdom og Svakhed nedbøyede Olding
Grosserer Velædle Hr Lyder Wentzel Nicolaisen
Hun Saae Sin Første Dag Den 18de October 1748
Sin Hæders Dag Den 18de Juny 1767
Sin siste Dag Den 3de Juny 1801
Hun saae 3 Sønner 1 Datter 11 Børnebørn
Hun saag jordisk Lyksalighed blomstrende trindt Omkring sig
Hun saae intet af alt dette under de siste Aars
stundom langvarig
ofte i gientagne
altid haarde Smerter
Hun Saae det beste Syn i de siste Dage
Guds Barmhiertighed
Hun saae den smilede og smilede den i Møde
Hun bød sin graa hærdede Gamle i Sær men og alle sine
Et saare skiønt Farvel
Hendes død var som en stormfuld Eftermiddag
Opklarende aften
Naar solen dypper sine straaler gyldene Haar
I det stille Vester Hav –
Matrone! Nyd af Lykkens beste Skatte
alt hvad i Kvinde=Skiød den odsel hælde kan
Bliv tilig gift og lev med Kraft fuld Mand
Til Børnebørns Flok omkring Dit Bord sig satte
Drog eij et Suk for Brød, ja blev end og saa riig
Men viid! Jeg undnu ej lyksalig priiser Dig
Neij at gaa bort i Fred; det Heele Kroner
Løsrive sig fra Livets stærke Baand
Og med en blid og frelst og rolig Aand
I siste Stund omfavne sin Forsoner
Er at fuldende vel; og Du fuldendte saa
Thi skal der paa din Grav det Navn Lyksalig staae

de disse bokstavene er uteglemt i teksten.

NB! Man kan se flere varianter av Magdalena Christina sitt navn, slik som Mallene med en eller to «l-er» og Christina med endelsen «e» eller «a». Man kan også se flere varianter av navnet Flottmann, både med en og to t-er, en og to n-er, og endelsen «nd». Det finnes en familiegrav på Assistentkirkegården hvor noen i familien Flottmann er begravet.

Magdalena Christina ble født 18.10.1748 i Bergen, og var datter av Johan Balthazar Flottmann. Hun var hans 12. barn av totalt 14 barn. Hennes mor var Agnethe Stuwitz, Johan B. F. sin 2. kone. Magdalene sin lillesøster Catharina Elisabeth Flottmann var gift med Hans Falck Greger, som ble eier av Lille Kalfaret på 1790-tallet. Hans var en fetter av hennes ektemann Lyder. Magdalena døde i Bergen 03.06.1801.

Bildet viser kisteplaten til Magdalena Christina Nicolaysen, født Flottmann
Bildet viser nærbilde av Magdalena Christina sitt kistebeslag

Legg igjen en kommentar